Spaniatur del 1

Det er en liten stund siden jeg har skrevet nå, men her kommer en liten oppdatering rett før jul! Etter sist europacup hadde jeg en uke hjemme i Trondheim hvor jeg jobbet og roet litt ned før jeg igjen pakket kofferten og dro til Spania! Hannah og Henning leier et hus i Santa Linya så jeg bestemte meg for å ta turen ned å besøke dem og få klatra litt ute på stein før jul. Jeg og Martin hadde allerede planlagt en spaniatur etter jul, men ettersom jeg hadde hele desember fri fant jeg ut at jeg like greit kunne dra ned en liten tur i forkant og sjekke ut klatringen der. Jeg var der i to uker og selv om jeg ikke følte at formen var helt på topp så fikk jeg gått en del ruter og klatret masse! I siste liten bestemte Martin seg for å droppe den siste eksamenen han hadde og joinet den andre uken i Santa Linya. I tillegg kom Mathilda Söderlund fra Sverige ned i fem dager. Det var god stemning og en gira gjeng som var samlet der nede!
Klatringen i Santa Linya er relativt bratt, med store flytt på store tak- i tillegg til at det er pumpende! Følte at pumpen kom seg litt etterhvert, og tilslutt klarte jeg å hente meg ganske bra inn på gode hviler. Men samtidig følte jeg at den bratte "guttete" stilen i Santa Linya passet meg ganske dårlig, jeg følte meg rett og slett litt liten og spinkel på alle de store flyttene.. Men det var utrolig kult å klatre på stein igjen, og jeg gleder meg kjempemye til jeg skal ned igjen. Planen min med turen var egentlig å klatre masse og teste masse forskjellige ruter og kanskje finne meg et hardt prosjekt som jeg kunne komme tilbake til etter jul. Jeg gikk på den smellen at jeg klatret alt for mye de første dagene og mot slutten av turen var jeg dødssliten! Men nå har jeg hatt en rolig uke hjemme i Trondheim (hvis en ser bort fra stresset som kommer med alle juleforbredelsene..) og håper på at formen skal være bedre når jeg drar ned igjen. Jeg og Martin reiser nemlig ned igjen om tre dager (den 26.) og blir i tre uker! Vi skal bo i Santa Linya, men jeg håper også på å få klatret litt på de andre feltene i nærheten, som feks. Terradets og Margalef. Jeg fant meg ikke noe ordentlig prosjekt når jeg var der nå, men jeg håper på å finne noe hardt som jeg blir skikkelig gira på nå neste tur, så kan jeg begynne å prosjektere og redpointe skikkelig!
Men først skal julen feires! I motsetning til så mange andre klatrere som gjerne dropper julefeiringen hjemme og heller drar på tur, så er jeg veldig fan av tradisjoner, høytider og feiring sammen med familien så nå gleder jeg meg masse til å tilbringe et par dager med ordentlig norsk julestemning hjemme! God jul alle sammen :)

Siste europacup

Denne helgen ble sesongens siste europacup gjennomført i Kranj, Slovenia. For meg var det også aller siste juniorkonkurranse ettersom jeg rykker opp til senior neste sesong. Jeg hadde ganske store forhåpninger til konkurransen, ettersom det var dette jeg har trent mot hele høsten og jeg følte meg i relativt god form. Desverre går det ikke alltid slik man håper og vil. I konkurranser kan alt skje og bare en liten feil eller en smule hesitasjon kan gjøre at alt går til helvete. En del av det handler om å planlegge bra, men samtidig må man også kunne ta de riktige avgjørelsene underveis.

I forkant av konkurransen hadde vi (landslaget) tilbragt uka i Kranj. Jeg, Magnus og Eirik deltok jo i worldcupen sist helg, og Jakob skulle delta i Europacupen helgen etter, mens Tina som fortsatt desverre ikke var helt skadefri var med som "coach" og moralsk støtte. Derfor var det praktisk å arrangere en slags landslagssamling imellom de to konkurransene. Dette betydde litt trening, og egentlig mest avslapping, litt sightseeng og kafé- og kinobesøk ettersom ingen skulle ha noe hardtrening rett før siste konkurranse. Vi fikk i tillegg klatret litt i Misja Pec, et fint (om noe polert) klatrefelt ca 1 time unna Kranj.
Selv om det var hyggelig å tilbringe tid sammen med laget så må jeg innrømme at oppkjøringen til Europacupen ikke ble helt som jeg hadde sett for meg og oppladingen kanskje ikke helt optimal. Jeg foretrekker egentlig å ha mest mulig lik oppkjøring før konkurranser; gjøre de samme øvelsene, på de samme dagene og til samme tid som jeg pleier fordi det gir ro, trygghet og selvtillitt før konkurransen. Å trene i helt nye omgivelser og på nye måter rett før en viktig konkurranse skaper større usikkerhet. I tillegg er det mye vanskeligere å få slappet av bra nok når man bor på et lite hotellrom en hel uke..

1. kvallik
Foto: Stian Christoffersen

Men uansett, konkurranse det ble det, og til å begynne med kjentes det ikke så verst ut heller. Kvallikene skjedde på lørdag, med et par timer pause mellom 1. og 2. Jeg synes jeg klatret ganske bra på begge rutene, og fikk tatt ut alt. Men jeg merker også at jeg har en del å hente på teknikken så jeg kan klatre mer energibesparende og smart. Jeg gjorde riktignok en smart ting i 2. kvalliken da jeg klippet toppankeret fra to tak før topptaket, noe som sikret meg en 2. plass etter kvallikene ettersom flere falt på det siste flyttet. Men jeg visste at jeg måtte klatre veldig bra i finalen dersom jeg skulle ende på pallen- målet for konkurransen. Jeg visste at det kunne være mulig, men da måtte jeg gjøre alt riktig i finalen, ha nok overskudd og klatre på mitt beste.
Søndagen var finaledagen. Juniorene (min klasse) klatret sist etter youth B og youth A. Jeg gjorde min vanlige oppvarming og slappet av den siste halvtimen før jeg skulle på. Jeg kjente meg ikke like fresh som dagen før, men det var jo ikke så rart ettesom det hadde vært to runder da og finalen var om morgenen og jeg stort sett alltid kjenner meg bedre på kvelden. Jeg la ikke alt for mye i dette ettersom det er en kjent følelse før finaler. Da jeg begynte å klatre følte jeg at jeg hadd riktig fokus og innstillingen var bra. Men omtrent halvveis i ruta endret det seg. Jeg kom til et lite takoverheng med en dobbel undercling. Planen var å krysse med høyre hånd opp fra underclingen til et tak på leppa, flytte beina og dra gjennom til neste tak. Men i underclingen ble jeg plutselig usikker. Avstanden til taket på leppa virket mye lengre enn antatt. Taket man skulle gå til så derimot bedre ut enn jeg trodde så jeg så en mulighet i å gå med venstre hånd, matche og gå videre. Usikkerheten gjorde at jeg ble nølende noen sekunder, og jeg flyttet om på beina flere ganger for å kjenne på de ulike posisjonene. Underclingen begynte plutselig å kjennes dårligere ut og jeg skjønte at jeg ikke kunne bli stående i denne posisjonen i evigheter. Innstinktivt langet jeg ut med venstre hånd, svingte beina rundt til et høyt fottak og fikk for å matche. Da skjønte jeg at jeg kanaksje hadde vært litt for kjapp for hele kroppen kom svingende ut overhenget og jeg mistet begge beina. Jeg klarte såvidt å bli mengende på taket på leppa, som plutselig ikke kjentes så godt ut lengre! Jeg fikk slengt opp en hæl på fottaket igjen og forsøkte å komme meg inn i riktig posisjon igjen, men all dinglingen hadde gjort meg for sliten og de jeg gikk for neste tak hadde jeg ikke nok kraft eller riktig posisjon til å nå taket og jeg falt. Dette sendte meg ned på en skuffende 7. plass.

Det var kjipt at den siste juniorkonkurransen min skulle ende på den måten. Ikke bare fordi jeg hadde større forhåpninger i utgangspunktet, men også fordi jeg vet at jeg ikke får noen ny sjanse til å vise hva jeg føler at jeg egentlig er god for. I tillegg er det alltid kjipt å reise hjem fra en konkurranse med hengende hode...
Men for å se noe positivt i det så var det en veldig god konkurranseerfaring, og det har gjort meg enda mer bevisst på hvor viktig det er å gjøre ting riktig, være bestemt og ha tro på planen og alltid vite at det hvor som helst kan dukke opp uventede situasjoner der det gjelder å ta de riktige valgene. Marginene er små og det kan fort bikke begge veier.

Worldcup-debut!

I helga var det worldcup i Kranj, Slovenia. Fra Norge deltok Magnus, Eirik og meg selv. Dette var min aller første worlcup og i forkant av konkurransen var jeg utrolig spent! Til neste år er jeg ikke lengre junior så da er det worlcupen som gjelder og ikke europacupen. Derfor hadde jeg lyst til å prøve meg på en worldcup i år for å vite litt om nivået og hva som venter meg neste sesong. Jeg regnet med at nivået kom til å være veldig mye høyere enn i juniorkonkurransene og at rutene ville være skrudd mye hardere. Derfor hadde jeg ikke så store forventninger til denne konkurransen, men jeg hadde ikke lyst til å drite meg fullstendig ut heller .. Jeg visste at fler av juniorkonkurrentene mine kom til å delta pluss en del litt ukjente navn, og også alle de erfarne og sterke worldcup klatrerne!
Jeg hadde et håp om å komme til semifinalen. Det betydde at jeg måtte slå ti andre deltakere, og når jeg så på påmeldingslista innså jeg at dette kunne være oppnåelig. Før kvallikene var jeg spent og litt nærvøs, men samtidig følte jeg ikke egentlig at jeg hadde noe å tape så da var det bare å kjøre på og gjøre sitt beste! 1. kvallik var litt teknisk på halvgode tak helt til den dro seg til i toppen med litt mer fysiske flytt. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt jeg kom, fordi jeg hadde trodd at takene skulle være mye dårligere. Derfor ble jeg positivt overrasket flere steder underveis i klatringen, noe som gav meg motivasjon videre i ruta. Jeg ble ganske pumpa etterhvert og fallt da det begynte å bli brattere og hardere. Uansett var jeg fornøyd med klatringen og så lyst på 2. kvallik. Kvallikene ble klatret parallelt noe som betydde at jeg hadde mellom 1-2 timer pause før jeg skulle på igjen. 2. kvallik var på litt større tak og litt større flytt. Den var også litt brattere hele veien. Jeg kjente meg litt sliten fra 1. kvallik, men jeg liker bratt klatring så jeg gledet meg uansett! For meg kjentes 2. kvalliken hardere ut, men jeg følte at jeg fikk kjempet og tatt meg ut ganske bra.
Etter kvallikene lå jeg på 16. plass, noe som var utrolig overraskende. Jeg hadde hatt et håp om å komme til semifinalen, men jeg hadde virelig ikke trodd at jeg skulle ligge så bra ann. Jeg var utrolig glad og motivert og ikke minst spent på neste rute!
Semifinalen ble klatret samme dag, sent på kvelden (start kl åtte). Magnus hadde (ikke overraskende) også kommet videre og så vi var to norske som skulle klatre! Ruten var mye hardere enn kvallikene og det var ordentlige flytt hele veien. Jeg følte at jeg måtte ta i bra og holde ordentlig fokus hele veien. Jeg kom meg forbi flere steder jeg trodde jeg kunne fallt og var veldig fornøyd med å ha kommet dit jeg gjorde. Da jeg fallt var jeg sliten og hadde fått tatt i bra!

Jeg endte på en 17. plass noe jeg er utrolig fornøyd med! Jeg hadde aldri trodd at worldcup-debuten skulle ende med et så godt resultat. Jeg følte at jeg fikk tatt meg ut bra på alle rutene og hadde god fokus stort sett under hele klatringen uten å gjøre alt for mange feil. Selvfølgelig er det flere småting som jeg i ettertid ser at jeg kunne gjort annerledes, men sånn er det vel alltid i en konkurranse. Med tanke på at dette var min aller første worldcup ser jeg lyst på neste sesong og jeg er utrolig motivert til å klatre flere konkurranser som senior neste år!

EYC i Pau - bagasjekaos og 4. plass!

I helgen var det europacup i Pau (Frankrike) hvor jeg, Jakob (Norum) og Endre (Evensen) deltok fra Norge. Jeg hadde ikke deltatt på noen internasjonal konkurranse siden september, og var ganske gira og spent på formen. Jeg håpet dette kunne bli en god oppkjøring før de to kommende konkurransene i Kranj (WC og EYC de to neste helgene). Desverre gikk ikke turen særlig smurt og konkurranseopplevelsen ble i det hele tatt litt mer stressende enn jeg hadde ønsket.. Grunnen var at vi mistet all bagasjen vår under mellomlandingen på Charles de Gaulle og dette skapte litt problemer. Heldigvis hadde jeg reservesko og sele i håndbagasjen, men jeg manglet kalk, klær, mobillader og toalettsaker. Jakob hadde landslagstrøye i håndbagasjen så jeg fikk låne denne til å klatre i så vi berget, men det var langt i fra en optimal situasjon. Bare det å hele tiden gå rundt å irritere seg over alt man manglet gjorde det vanskeligere å fokusere på det viktigste- nemlig klatringen!


Uansett, klatring ble det! Jeg var super gira da jeg våknet av alarmen lørdag morgen og følte meg overraskende uthvilt, med tanke på alt styret med bagasjen og registreringen/ teknisk møte kvelden før. (Vi rakk ikke registreringen og kom 30 min for sent til teknisk møte siden vi rotet oss bort da vi skulle finne hallen..) Jeg pakket det jeg hadde av klatrestasj og varme klær og skyndte meg ned til frokosthallen. Der møtte jeg en sjokkert resepsjonist som lurte på hva i alle dager jeg ville der kl fem om morgenen! Jeg hadde brukt min gamle iPod Nano som vekkeklokke siden mobilen min var tom for batteri og jeg ikke hadde lader. Det viste seg at den var stilt to timer fram og jeg hadde stått opp kl 5 istedet for kl 7! Jeg var pent nødt til å gå og legge meg og prøvde å få to timer til med søvn før jeg sto opp, igjen.

Konkurransen var organisert sånn at man klatret begge kvalliker og finale samme dag - 1. og 2. kvallik gikk parallelt fra kl 09.00 til 11.00, og finale var på kvelden kl 20.00. Jeg kjente meg ikke helt opplagt før kvallikene, men det var tidlig på dagen og jeg fungerer alltid bedre på kvelden. Kvallikene gikk helt greit og jeg kvalifiserte meg til finale. Jeg likte ikke helt å ha så liten pause mellom kvallikene og kjente meg ikke helt uthvilt før 2. kvallik. Men det hadde ikke så mye å si for nesten alle falt på det samme flyttet uansett.
Tilbake på hotellet fikk vi vite at bagasjen ikke kom til å komme før i kveld, så da ble jeg nødt til å dra på shopping! Jeg måtte ha overtrekksklær til finalen for å holde på varmen i isolasjonen. Heldigvis var det god tid mellom kvallik og finale så jeg fikk tak i det mest nødvendige. I tillegg kjøpte jeg en ipodlader så jeg fikk ladet iPhonen og slapp å bruke min upålitelige Nano...

I finalen klatret youth A først og Junior etterpå. Derfor begynte ikke klatringen vår før kl 21.00. Det betydde et par timer i isolasjon, før klatringen startet. Ruten vår var svakt overhengende med ganske mye traversering. Veggen var ikke veldig høy, men den var bred, så ruten gikk litt i sikksakk. Ruten hadde ingen markerte crux eller veldig spenstige flytt, men var jevn og med progressivt hardere flytt. Alle fikk klatret et godt stykke, og den skilte bra. Jeg fikk pushet meg ganske bra på slutten og gikk et par flytt lengre enn forventet. Da jeg falt var jeg ganske sliten og var relativt fornøyd med klatringen. Jeg endte på en 4. plass, min beste plassering i en europacup så langt! Tatt i betraktning alt kaoset rundt reisen er jeg ganske fornøyd med utfallet av konkurransen. Tror dette var en god konkurranseerfaring og oppkjøring før de to neste konkurransene som kommer (WC i Kranj og EYC de to neste helgene).
Bilder kommer etterhvert! Stay tuned ;)


(KLM klarte forresten å rote bort baggen min på vei hjem fra konkurransen også... Håpløst flyselskap!)

Les artikkelen fra NM her

Som jeg skrev i forrige innlegg så hadde adressa en sak på NM i buldring både i forkant og etterkant av NM i bunkern. Her er artikkelen som var i adressa mandagen etter konkurransen om noen skulle ha lyst til å lese den, men ikke kjøper adressa ;)

Sjekk ut sporten i Adressa

Fin dekning av NM i buldring i sportsdelen av adressa i dag! Sjekk det ut ;)

Bulder nr 1 i finalen, bilde fra Adressa på nett.

Det er også lagt ut masse fine bilder på nett:
http://www.adressa.no/sport/article1722643.ece

NM i buldring!

I går ble det arrangert NM i buldring her i Trondheim. Jeg hadde gledet meg veldig ettersom NM på hjemmebane ikke er noe som skjer så ofte (faktisk første gang dette her..) og jeg visste det var lagt opp til et bra show! Konkurransen fant sted på Klatrebunkeren i Dora, det relativt nyåpnede buldresenteret i Trondheim.
Det var en del publisitet rundt hele arrangementet på forhånd for å få dratt mest mulig publikum og skape skikkelig stemning. Jeg og Per Arne var på direktesendt radio på torsdags morgen for å fortelle om konkurransen, TV adressa hadde flere saker på nett og på konkurransedagen var det tre siders oppslag i Adressa (sporten) om konkurransen. Ettersom mine hovedkonkurrenter av ulike årsaker ikke stilte hadde jeg fått et slags stempel som "forhåndsfavoritt" og dette gjorde at jeg var ekstra gira og spent! Man vil jo gjerne innfri når så mange venner og kjente kommer for å se på og backer deg opp...

 Her er en link til tv-adressas oppdatering før/ under kvalliken:
 http://www.adressa.no/sport/article1722355.ece#.TrZNhV3yB70.facebook

Arrangementet ble en stor suksess! Bulderne var kjempekule; de ble skrudd av Martin (Mobråten) og Nalle Hukkataival. Både problemene i kvallik og finalen utfordret deltakerne akkuratt passe og det var skrudd variert sånn at alle fikk noe å bryne seg på. Finalebulderne inkluderte både catcher, krimpere, slopere, store flytt, trange posisjoner, heelhooking og mye mer.. I dameklassen var det spesielt Malin Holmberg fra Sverige som jeg annså som min største konkurrent. Hun har gått veldig mye hardt utendørs, spesielt på tau og kiler, og er vel den dama i norden med flest harde bestigninger.. Etter kvalliken lå vi likt så jeg var spent på finalen!
Selv om jeg var litt nervøs og ekstra gira klarte jeg å holde fokus i finalen og vant! Jeg toppet alle finalebulderne og kunne hente hjem kongepokalen :) Det var veldig gøy og jeg er glad for at konkurransen gikk så bra!

Bilde fra Norsk-klatrings nettside

Jeg vil også gratulere arrangørene med et veldig vellykket arrangement. Tidsskjema ble fulgt som planlagt, rutene var kjempebra skrudd, såvidt jeg har skjønt fungerte live-streamingen og resultatoppdateringen perfekt og jeg tror publikum hadde en kjempeopplevelse. Takk til Klatrebunkeren, Trondheim klatreklubb og alle andre som har vært med på å gjøre dette til et av de beste NM noen gang!